andre norske plattforemr 2





 

Hesten Sleipner med 8 ben

Sleipner Vest
Produksjonsstart : August 1996
Operatør : Statoil
Sleipner Vest ble funnet i 1974. Feltet er knyttet opp mot Sleipner Øst, og begge feltene drives av Statoil. Vanndybden på Sleipner Vest er 110 meter. Feltet er bygd med 2 plattformer : Brønnhode-plattformen Sleipner B og gassbehandlingsplattformen Sleipner T. Oppstart av Sleipner T plattformen er planlagt til høsten 2004.
 
Sleipner Øst
Produksjonsstart : August 1993
Operatør : Statoil
Sleipner Øst ble funnet i 1981. Vanndypet er 82 meter. Sleipner Øst er utbygd med Sleipner A som er en integrert bore-produksjon og boligplattform, 2 brønnrammer for havbunnsproduksjon, 1 stigerørs-
plattform og flammetårn. Loke er bygget ut med en enkel havbunnsbrønn knyttet opp mot Sleipner A plattformen.

Draupner
Produksjonsstart : 1984 og 1994
Operatør : Gassco AS
Teknisk driftsansvarlig: Statoil
Plattformene Draupner S og Draupner E er knutepunktet for gassrørledningsnettet i Nordsjøen. Draupner S ble installert på feltet i 1984 og var den første faste Statoil-opererte installasjonen i Nordsjøen. Plattformen knyttet eksportsystemene for tørrgass fra Heimdal og Kårstø sammen for videre transport av gass til Ekofisk. Første gass ble transportert over plattformen i april 1985. Draupner E ble installert i 1994.
Draupnerplattformene ligger på 70 meters havdyp.
Draupner har en meget sentral rolle i transportsystemet for gass til kontinentet. Plattformene er med sine sju stigerør, med dimensjon fra 28 til 42 tommer og manifoldsystemer, knutepunkt for rørledningene Statpipe (Kårstø-Draupner, Heimdal-Draupner, Draupner-Ekofisk), Zeepipe I (Sleipner-Draupner), Zeepipe IIB (Kollsnes-Draupner), Europipe I (Draupner-Dornum/Emden) og Franpipe (Draupner-Dunkerque).
Den viktigste funksjonen til Draupner er trykk-, mengde- og kvalitetskontroll av gassleveransene. Kravet til regularitet er meget høyt. For å ivareta måling av gasstrømmen er det installert 12 ultralyd-målestasjoner. Draupner har også funksjon som mottaks- og sendestasjon for rørskraper og inspeksjonssutstyr.
Foto : Statoil

Snorre og Snorre B
Produksjonsstart :August 1992
Operatør :Saga så Norsk Hydro nå Statoil fra 1. januar 2003
Snorrefeltet ble funnet i 1979 og ligger øst for Statfjordfeltet. Havdybden er ca. 300 til 350 meter. Den sørlige delen av feltet er bygget ut med en strekkstagplattform i stål og et undervanns produksjonsanlegg.
Den nordlige del av feltet er bygd ut med halvt nedsenkbar bore og produksjonsplattform Snorre B og startet produksjon i juni 2001.
Olje og gass fra Snorrefeltet transporteres i rør til Statfjordfeltet for behandling, lagring og utskiping. I Norsk Hydro overtagelse av Saga Petroleum ble det inngått en avtale mellom Norsk Hydro og Statoil at operatøransvaret for Snorre unit og Visund skulle overføres til Statoil fra 1. juli 2003, men er nå endret til 1. januar 2003
Foto : Norsk Hydro  

Veslefrikk
Produksjonsstart :Desember 1989
Operatør : Statoil
Veslefrikkfeltet ble funnet i 1981 og er bygget ut med en bunnfast brønn-hodeplattform Veslefrikk A og en halvt nedsenkbar plattform med prosessanlegg og boligkvarter Veslefrikk B. Havdybden er 175 meter.
Oljen fra Veslefrikk blir transportert til land via Oseberg A plattformen til oljeterminalen på Sture i Øygarden kommune.
Den normalt ubemannede brønnhodeplattformen på Huldrafeltet fjernstyres fra Veslefrikk B

Huldra
Produksjonsstart : November 2001
Operatør : Statoil
Huldrafeltet ble funnet i 1982. Havdybden er 125 meter. Feltet er bygget med en normalt ubemannet brønnhodeplattform som fjernstyres fra Veslefrikk ca. 16 km.unna. Kondensatet overføres i rørledning til Veslefrikk B for prosessering og transport til Sture terminalen. Gassen fra Huldra transporteres i en 145 km. lang rørledning til Heimdalfeltet for prosessering . Derfra eksporteres gassen til kundene enten via Statpipe- Norpipe til kontinentet eller gjennom Vesterled til Storbritania.
Foto: Statoil

Visund
Produksjonsstart :April 1999
Operatør : Norsk Hydro Produksjon
Visundfeltet ble funnet i 1986.Feltet ligger øst for Snorrefeltet. Visund er bygget ut med en flytende integrert bolig,bore og prosesserings-
plattform i stål. Oljen transporteres i rør til Gullfaks A for lagring og utskiping. Oppstart av gassfasen er på Visundfeltet er planlagt i 2005.
I Norsk Hydro overtagelse av Saga Petroleum ble det inngått en avtale mellom Norsk Hydro og Statoil at operatøransvaret for Snorre unit og Visund skulle overføres til Statoil fra 1. juli 2003, men er nå endret til 1. januar 2003
Foto:Norsk Hydro


Neste

Copyright 2005-2050 Bjarne Holter. All right reserved
           Webansvarlig og grafikk ©HsK Design