andre n platformer 1


 


 

Draugen Plattformen
Produksjonsstart : Oktober 1993
Operatør : a/s Norske Shell

Draugenfeltet ble funnet i1984 og  godkjendt utbygd i Stortinget 1988
Feltet  er bygd ut med en bunnfast betongstruktur ( monosokkel ) og står
på 251 meters havdyp.Feltet er også bygget ut med undervannsbrønner fra
Garn Vest  produksjonstart 2001 og fra Rogn Sør produksjonsstart 2002.
Forventet produksjon i 2002 : Olje 197 000 fat/dag  Gass 0.37 mrd.Sm3
Foto : Norske  Shell

Gullfaksfeltet  over og  under vannflaten

 

Slik ser en satelittbunnramme ut som ligger på havbunnen, den har flere
brønnhoder for produksjon av olje-gass og for injeksjon av vann. Fra
Gullfaks A og C fjernstyres alt via rørsystemer på havbunnen
 
Gullfaks A  Plattformen
Produksjonsstart : 22 Desember 1986
Operatør :Statoil
Gullfaksfeltet ble funnet i 1978.Havdybden ved Gullfaks er fra 130-220 m.
Gullfaks A er en kombinert bore- produksjons- og boligplattform.
Feltet er bygget ut med 3 betongplattformer. Gullfaks A og C er er fullt integrerte plattformer. Gullfaks B overfører all olje og  gassproduksjon til A eller C plattformen for behandling og lagring. Gullfaksfeltet er en viktig del av
Tampenområdet. Produksjonen fra satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig behandles på Gullfaks A og C plattformene.

Gullfaks B Plattformen
Produksjonsstart :  29 Februar 1988
Operatør : Statoil
Gullfaks B plattformen er en kombinert bore, vanninjeksjon og boligplattform og en del av Gullfaksfeltet.

Gullfaks C Plattformen
Produksjonsstart : 05 Januar 1990
Operatør :Statoil
Gullfaksfeltet ble funnet i 1978.Havdybden ved Gullfaks er fra 130-220 m.
Gullfaks C er en kombinert bore- produksjons- og boligplattform.
Feltet er bygget ut med 3 betongplattformer. Gullfaks A og C er er fullt integrerte plattformer. Gullfaks B overfører all olje og gassproduksjon til A eller C plattformen for behandling og lagring. Gullfaksfeltet er en viktig del av
Tampenområdet. Produksjonen fra satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig behandles på Gullfaks A og C plattformene.

 

Heidruns strekkstag forankring                             Heidruns lastesystem 

Heidrun Plattformen
Produksjonsstart : Oktober 1995
Operatør : Statoil
Heidrunfeltet ble funnet i 1985 på Haltenbanken og  havdybden ved Heidrun er ca. 350 meter . Feltet ligger ca. 175 kilometer vest for Kristiansund.
Heidrun er verdens første strekkstagplattform i betong. Bygget for å tåle de ekstreme værforholdene på Haltenbanken. Navnet til riggen har sin opprinnelse fra norrøn mytologi. Heidrun var geita som holdt til på taket av Valhall og som sørget for ustoppelige forsyninger av mjød til de tørste gudene og deres krigere .
Heidrun har til sammen 14 oljeprodusenter ( Undervannsproduksjon).
Plattformen har  bøyelasting  ( se bilde over ) for oljetankere .
Noe av gassproduksjonen går  til Tjeldbergodden for fremstilling av metanol.

Frigg-plattformene
Produksjonstart :September 1977
Operatør :Total-Fina-Elf Exploration Norge a/s
Friggfeltet ble godkjendt for utbygging av Stortinget i Juni 1974.Feltet er delt
mellom England og Norge med en norsk andel på 60.82 %. Havdybden på
Frigg er ca. 100 meter.Det engelske Alwynfeltet er også knyttet opp til Frigg.
Innstallasjonene på feltet har behandlet olje og  gass fra Frøy fra sommeren
1995 til Frøy ble stengt ned i mars 2001.Frigg har også behandlet gassen fra
Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille Frigg og Odin. Produksjonen fra Nord-Øst
Frigg ble avsluttet mai 1993. Produksjonen fra Odin ble avsluttet august 1994,
produksjonen fra Øst-Frigg ble avsluttet desember 1997 og produksjonen fra
Lille-Frigg ble avsluttet mars 1999.
Avslutningsplan for Frigg feltet ble overlevert norske myndigheter i november
2001. 

Osebergplattformene-Vest
Produksjonsstart : Desember 1988
Operatør : Norsk Hydro Produksjon
Osebergfeltet  ble godkjendt for utbygging i Stortinget i juni 1984.
Oseberg A plattformen en betong plattform med prosessutstyr og
injeksjonsmoduler og boligkvarter. Oseberg B  er en integrert stålplattform med produksjon, bore og boliginnretning. Oseberb C
er også en stålplattform plassert 14 kilometer nord for feltsentret..
Oseberg mottar gass fra Trollfeltet for injeksjon til trykkvedlikehold
via en undervannsmodul på Trollfeltet. Gass fra satelittfeltet Oseberg Vest injekseres.Oljen fra Oseberg  blir sendt i rørledning til Sture i Øygarden. Oljen fra Oseberg Sør -Oseberg Øst- Brage og Veslefrikk . Oseberg D er en stålplattform og fikk broforbindelse til
sentret i i 1999.
Oseberg - Sør
Produksjonsstart : Februar 2000
Operatør : Norsk Hydro Produksjon
Oseberg Sør består av flere strukturer og ligger på ca. 100 meters havdyp og ble funnet i 1984. Feltet er bygget ut med en plattform for  delvis prosessering av olje før den går i rør til Oseberg senter.
Oseberg - Øst
Produksjonsstart : Mai 1999
Operatør : Norsk Hydro Produksjon
Oseberg  Øst ligger nord øst for Osebergsentret og sør for Veslafrikk.
Feltet ble funnet i 1981 og vanndypet er 160 meter.Utbyggingen består
av en plattform med boligkvarter og utstyr for boring og første trinns seperasjon av olje og gass. Oljen blir transpotert i rørledning til Oseberg  A plattformen. 
Foto : Terje S. Knudsen

Neste

Hjem

 

Copyright 2005-2050 Bjarne Holter. All right reserved
           Webansvarlig og grafikk ©HsK Design