ekkofisk feltet


Gammelt bilde fra Ekofiskfeltet

Hvordan ble så Norge en oljenation.
 
Var det mulig at det kunne finnes olje og gass under den norske havbunnen?
Høsten 1962 måtte norske myndigheter ta stilling til spørsmålet.
Et ukjent amerikansk oljeselskap, Phillips Petroleum Co., ønsket å lete etter
olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente
utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse.
 
Mandag den 27 oktober 1962 ble det avholdt et møte mellom tre  Phillips-geologer
og Trygve Lie i Oslo. I løpet av dette første møtet ble det klart at Norge overhodet
ikke hadde vurdert mulighetene for olje og gass i Nordsjøen.
Et selskap var igang på Svalbard, men nordmenn flest så på dette som eventyr uten
fotfeste i realitetens verden. Trygve Lie og hans medarbeidre ga under møtet med de tre Phillips- representantene uttrykk for takknemelighet over at Phillips hadde pekt på det potensiale som kunne ligge på kontinental sokkelen.
Trygve Lie ønsket imidlertid et konkret tilbud fra Phillips side . Dette ønsket han så
å drøfte med norske myndigheter før det ble tatt endelig stilling til det.
 
Norges statshøyhet over norsk kontinentalsokkel for utforsking og utnyttelse av
undersjøiske naturforekomster ble proklamert 31 mai 1963. Det ble slått fast at Staten var grunneier. Bare Kongen kunne gi tillatelse til leting og utvinning.
 
I mars 1965 ble det inngått avtale om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinje
prinsippet mellom Norge og Storbritannia. Samme år ble det inngått en tilsvarende avtale mellom Norge og Danmark. Det ble utformet et juridisk regelverk  for oljeutvinning.
 

Første konsesjonsrunde.

Første konsesjonsrunde på norsk sokkel ble utlyst 13. april 1965.
I august tildelte regjeringen 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper
eller grupper av selskaper.
Utvinningstillatelsen ga oljeselskapene enerett til undersøkelse, boring og på et
bestemt geografisk område for et gitt tidsrom.
 
Den første letebrønn på norsk sokkel.
 
Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge.Det halvt nedsenkbare borefartøyet "Ocean Traveler" ble slept fra New Orleans
til Norge.

 

Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, ca. 180 km
sørvest for Stavanger.  I løpet av 84 dager ble det boret ned til en dybde av 3.015 meter. Det ble ikke funnet spor av olje og gass. Prøvene som ble tatt underveis, viste at det fantes den type geologiske sedimentlag oljeleterne var på jakt etter.
 
Ekofisk-funnet.
 
Våren 1968 fant Phillips Petroleum gass og gasskondensat på blokk 7/11.Videre boring
viste at Cod-funnet ikke var stort nok til lønnsom produksjon.
Ingen fant olje det neste året heller. Sommeren 1969 begynte oljeselskapene å gi opp. Shell og Elf var i ferd med å trekke seg fra videre oljeleting i Norge.
Phillips Petroleum hadde lyst til å gjøre det samme. Phillips Petroleum måtte uansett betale dyr leie for borefartøyet "Ocean Viking".

Det ble derfor bestemt å bore en siste brønn på blokk 2/4.
Boringen startet den 21. august 1969. Boret trengte etter få dager inn i en gasslomme.
Olje og gass strømmet opp sammen med boreslammet. På grunn av risken for en
ukontrollert utblåsing ble brønnen oppgitt og støpt igjen med sement fra topp til bunn.
"Ocean Viking" ble flyttet en kilometer, og mannskapet startet på nytt. Den 25. oktober trengte boret inn i et oljereservoar. Høststormer gjorde det vanskelig å gjennomføre produksjonstester. Under en storm i november måtte fartøyet rømme borestedet. Deler av mannskapet ble evakuert. Den 7. desember kunne "Ocean Viking" igjen fortsette Da brønnen ble forlatt lille julaften i 1969, visste mange at det var gjort et gigantisk oljefunn. 

Travle dager på boredekket

Et historisk tidspunkt for Norge

Ekofisk.
 
I juni 1970 ble offentligheten kjent med at det var gjort et gigantisk oljefunn i Nordsjøen. Det var funnet en elefant. Dette er navnet oljeindustrien har på oljefunn hvor det kan utvinnes minst 500 millioner fat olje.
Den årlige oljeproduksjonen fra Ekofisk ville bli dobbelt så stor som det innenlandske
oljeforbruket. Norge ville i løpet av få år bli et oljeeksporterende land. Det hadde ingen drømt om. 
 
Utbygging av Ekofisk-feltet.
 
Den 3.september 1970 levert Phillipsgruppen søknad til Industridepartementet om
tillatelse til prøveproduksjon på Ekofisk-feltet. Selskapene brukte tiden godt. I løpet
av våren og sommeren 1970 hadde man gjennomført omfattende studier av funnet i
blokk 2/4, og kommet frem til et teknisk opplegg for en rask produksjonsstart.
 
Det var flere årsaker til ønsket om å komme i gang med produksjonen snarest mulig.
Selskapene ønsket å høste erfaring både med reservoaret og værforholdene i området
før man iverksatte en omfattende og kostbar utbygging med permanente plattformer.
Letevirksomheten i området utviklet seg raskt, og de nye feltene ble funnet. Dette
gjorde at forutsetningene for utbyggingen endret seg underveis.Dett fikk konsekvenser for de tekniske løsninger og tidsplanene som stadig ble forskjøvet som følge av kompleksiteten i utbyggingen vokste.
 
En annen viktig faktor som man i dag har lett for å glemme, var at Ekofisk som det første drivverdige olje og gassfeltet satte norske myndigheter og politikere ovenfor nye utfordringer. De skulle utforme en oljepolitikk som måtte stå prøven ovenfor eventuelle nye oljefelt. Derfor skjedde det ofte i denne fasen at utformingen av lover og regler gikk parallelt med utbyggingen av Ekofisk. 
 

                              GULFTIDE

      

Min  første arbeidsplass for Philips Petroleum Comp. Norway

Og dette var det første jeg lærte

Norges første oljeproduksjon.

"Vi håper at resultaterne av prøveproduksjonen vil bli positive, og at dette vil innlemme Norge i rekken  av oljeproduserende land. Derfor er åpningen av oljeproduksjonen på Ekofisk noe som kan bli en merkedag i norsk økonomisk historie."
Med disse ordene foretok statsminister Trygve Bratteli avdukingen av en minneplakett
spisesalen på "Gulftide" på Ekofisk 9.juni 1971. Statsministeren hadde tatt turen ut til Ekofisk sammen med en rekke næringslivsledere og politikere denne sommerdagen for offisielt å starte produksjonen fra Norges første oljefelt.
 


 

Det tok enda noen dager før testproduksjonen virkelig kom i gang fra den første brønnen. Men 15. juni - omlag et og et halvt år etter at Ekofisk-feltet ble funnet, strømmet den første oljen opp fra det undersjøiske brønnhodet til "Gulftide".
Den oppjekkbare riggen var ombygd slik at den kunne skille olje, gass og vann. Gassen ble brent mens oljen gikk via lastebøyer til tankskip. Etter hvert produserte "Gulftide" opp mot sin kapasitet, 40 000 fat olje i døgnet, fra fire brønnhoder på sjøbunnen. Tre av brønnene det ble produsert fra, var avgrensingsbrønner som riggen som fant Ekofisk - "Ocean Viking" - hadde boret for å fastslå størrelsen på feltet.
"Gulftide" produserte på Ekofisk fram til våren 1974 da Ekofisk 2/4 A, som den første faste plattformen, kom i produksjon.
 
 
 
Ekofiskutbyggingen fortsetter.
 
14.mai 1971 inngikk Phillipsgruppen kontrakt med det franske selskapet C.G. Doris om bygging av en lagertank i betong for Ekofisk-feltet Etter en rekke diskusjoner vedtok Stavanger bystyre den 14 juni 1971 avtalen med Ing.F.Selmer om arbeide med tørrdokken i Jåttåvågen ved Stavanger hvor bygging av lagertanken skulle finne sted. Hovedkontraktør var C.G.Doris

                 Lagertanken ble døpt av Ann Doney og fikk navnet Ekofisk 1*

Hjem

 

Copyright 2005-2010 Bjarne Holter. All right reserved
           Webansvarlig og grafikk ©HsK Design