stafjord A


Mobil fikk i 1973 tildelt operatøransvaret for blokkene 33/9 og 33/12 PLO037. 
Statfjord C er den siste i rekken av tre Condeeper som ble bygget for Statfjord.
Hva er så forskjellen på Statfjord B og Statfjord C. Selv om disse to plattformene
blir svært like, er det en del forskjeller :
Produksjonskapasiteten økes fra 180.000 fat pr. døgn for  B til 210.000 fat
pr. døgn for Statfjord C
Boligkvarteret blir større. Antall køyer økes fra 200 på B til 375 på Statfjord C
På grunn av bunnforholdene er annerledes der Statfjord C skal plasseres enn
der Statfjord B ble satt ned, er stålskjørtene nederst i betongdelen endret noe
i forhold til Statfjord B.



Statfjord C

Når større mengder råolje skal passere prosessanlegget, er det nødvendig å øke 
diameteren på en del av rørene, for eksempel er råoljeførende rør planlagt med
diameter på 20 tommer i stedet for 16 tommer på B-plattformen.

Foruten rørsystemene er deler av prosess og hjelpeutstyr oppgradert i forhold
til B-plattformen, dette for og kunne takle en høyere olje-gass og vanninjeksjon.
Den endringen som best vil synes utenfra er en ekstra etasje med lugarer
på toppen av boligblokken og at den blir litt utvidet til sidene.

 

Så den 1 juni 1984 med fem av verdens største slepebåter bukseres Statfjord C    
plattformen elegant og majestetisk ut Nedstransfjoren i Nord-Rogaland.
735 000 tonn betong,stål og andre edle byggematerialer i sakte bevegelse gjennom
det vestnorske fjordlandskap. Grove H-bjelker og ørsmå mikroprossorer knyttet
sammen til en produksjonsplattform for olje og gass.

 

Målet for slepet er den nordlige delen av Statfjordfeltet, 5,5 kilometer nord for
Statfjord A. På rad og rekke skal de stå : Statfjord B lengst i sør, Statfjord A i
midten og nykomlingen Statfjord C i nord.
Statfjord C var ikke helt ferdig da den ble slept ut, men den var den mest
ferdiggjorte produksjonsplattform noen gang slept ut i Nordsjøen.
Mer enn 30 millioner arbeidstimer var medgått. 40 000 personer har bidratt
til resultatet og mer enn 250 firmaer verden over har hatt oppdrag for prosjektet

I mai 1984 døpte daværende kronprinsesse Somja produksjonsplattformen Statfjord C.
Kåre Kristiansen var olje og energiminister og Jan P. Syse industriminister.

Slik ser det ut ombord på Statfjord C.

Produksjonen startet.

2 juli 1985.

Noen mål og tall .
Betongdelens grunnflate  13 000 kvadratmeter
Total høyde er 290 meter
Ståldekket er 55 x 114 meter
Oljeproduksjon pr. døgn 28 000 tonn , dvs. 210 000 fat 
Oljen lagres først i plattformens lagertanker, for senere og bli pumpet over
i tankbåt for transport til land.
Lagercellene rommer  250 000 tonn olje, dvs. 1,9 millioner fat
som fordeles på 20 lagerceller.  Disse er en del av plattformens struktur.
Plattformen har 35 brønner. 24 produksjonsbrønner, 9 vanninjeksjonsbrønner
og 2 gassinjeksjonsbrønner ( Inkl. VAG )

 
Operatøransvaret .
  Den 01.01. 1987 overtok Statoil operatøransvaret . 
 
Andre fakta om  Statfjord C
                                                                                                       
Normalt er de fleste brønner boret rett ned, men med noe                
avvik. For å utnytte reservoarområder som ligger et stykke     
fra plattformen er også boret avviksbrønner som strekker           
seg nordover. Den lengste av disse er brønn C-02 som  har                       
                                                                               en brønnbane på 8489 meter.                                                                                       
Dette er verdensrekord i avviksboring 

 

  

Den enkelte brønn har en produksjonsrate som  er avhengig av trykk, væske og gass-
innhold. Det produseres fra sandsoner i reservoaret, det kan derfor være nødvendig
å installere beskyttelse mot sandproduksjon. For brønn C-32 er det installert en slik
beskyttelse. Brønnen har en produksjonskapasitet på mer enn 10 000 Sm3/pr. dag
( tilsvarer 60 000 fat / pr. dag ) og er en av verdens mestproduserende brønner med
slik beskyttelse.


Borestreng.
 
Slik kan en borestreng være sammensatt, men varierer etter behov. Her ser en hvordan
borestrengen arbeider seg frem til olje og gassførende lag i reservoarområder.
Boret settes sammen og styres i riktig retning fra boredekket på plattformen ved hjelp
av svært  avansert teknologi. 
Se bilde av brønn C-02 over

Kraftforsyning.
 
Plattformen har en produksjon av elektrisk kraft på ca. 60 megawatt. Dette tilsvarer
kraftforsyningen / forbruket til en by med 25 000 innbyggere.
 
Boligseksjon.
 
Boligseksjonen har 345 senger med tilhørende spisesal og oppholdsrom. Dette
tilsvarer kapasiteten for Hotell Contiental i Oslo.
 
Helikoptertrafikk.
 
Det forflyttes årlig ca. 46 000 passasjerer til og fra Statfjord C. Totalt forflyttes
ca. 130 000 passasjerer til og fra Statfjord-plattformene i løpet av et år.
Sandefjord lufthavn ( Torp ) hadde 135 000 passasjerer i 1993.


 

Sammenlignbare dimensjoner.

Hovedreservoaret har et væskeinnhold 
 
               
på ca. 1 milliarder Standard M3. Dette                  
tilsvarer rominnholdet i 6400 bygninger
som Oslo Rådhus.
Satellittreservoarene innholder
ca. 110 millioner Standard M3. Dette
tilsvarer rominnholdet i ca. 700 bygninger
som Oslo Rådhus.
Statfjord C vil bruke ca. 81 timer for
å fylle Oslo Rådhus med olje.

 

 

Satellittfeltene Statfjord Nord og Statfjord Øst er knyttet opp til Statfjord C-plattformen.


Statfjord  Nord

Statfjord Nord er lokalisert i blokk 33/9 og 34/7 ca. 17 kilometer nord for Statfjord C.
Feltet ble påvist ved boring av brønn 33/9-8 i 1977 hvor det ble
funnet olje i et sandsteinsreservoar. 

Det er plassert 2 havbunnsrammer for produksjon av olje og gass,
samt 1 havbunnsramme for injeksjon av vann til reservoaret.
Havbunnsrammene for Statfjord Nord er plassert på en havdybde av 250 meter,
 og er forbundet til plattformen med 2 stk. 9 " produksjonsrør, samt kontrollkabel.
Produksjonen bringes gjennom rørledning til Statfjord C for videre behandling.

 Oljen blir sendt til land med tankbåt.
 Gassen sendes til Statoil`s anlegg på Kårstå i Rogaland gjennom en havbunnrørledning.
Her viderebehandles gassen før den sendes til kjøper på kontinentet.
 

Statfjord øst

Statfjord Øst er lokalisert i blokk 33/9 og 34/7 ca. 7 kilometer nordøst for Statfjord C.
Feltet ble påvist ved boring av brønn 33/9-7 i 1976 hvor det ble funnet olje i et sandsteinsreservoar. 
Det er plassert 2 havbunnsrammer for produksjon av olje og gass,
samt 1 havbunnsramme for injeksjon av vann til reservoaret.
Havbunnsrammene for Statfjord Øst er plassert på en havdybde av 150 -200 meter,
 og er forbundet til plattformen med 2 stk. 9 " produksjonsrør, samt kontrollkabel.
Det er i tillegg installert en 12" rørledning med kontrollkabel til bunnrammeramme for vanninjeksjon. 
Produksjonen bringes gjennom rørledning til Statfjord C for videre behandling.
Oljen blir sendt til land med tankbåt.
 Gassen sendes til Statoil`s anlegg på Kårstå i Rogaland gjennom en havbunnrørledning.
 Her viderebehandles gassen før den sendes til kjøper på kontinentet.

 
Og  slik ser en havbunnsramme ut på nært hold , vedlikehold pågår og med
overvåkning av ROV  dvs. fjærnstyrt miniubåt .   



Havbunnsramme


 
Under kan du se ulike typer styrekabler og havbunnsrammer som ligger på havbunnen.
 



Produksjonsrør og styrekabler for undervannsproduksjon.



Produksjonsrør og styrekabler for undervannsproduksjon.

Slik kan noen undervannsramme se ut.

   Eller slik


Her er en annen type.
Alle  undervannsproduksjon styres fra en
fast eller flytende plattform.

Hjem



Copyright 2001-2010 Bjarne Holter,

Webansvarlig og design HsK Design©